Besseggen steg for steg
BILDE FRA BUSSEN OG PAUSENE
Det startet med en hyggelig busstur fra Oslo til Bessheim med Jenssen turbuss, tidlig fredag morgen. Vi var en psykt bra gjeng på 18 stykker fra Fontenehuset oslo Øst som var med på turen. Det var god stemning i bussen og vi fikk et par muligheter til å strekke på beina langs veien. Naturen ble bare vakrere og vakrere da vi nærmet oss Bessheim. Det var ingen tvil om at dette kom til å bli en fantastisk tur.
Vi ankom Bessheim Fjellstuer i god nok tid til å nyte fjellsol, forfriskende bad i fjellvann og en deilig middag på hotellet. Det ble også en ekstra hyggelig spillkveld. Sekker ble nøye pakket, værmelding sjekket til det kjedsommelige og alle var spente og klare for morgendagens tur.
Lørdag morgen våknet vi til strålende fjellsol, og denne fjellsola holdt seg hele dagen. Her tok vi først buss til Gjendesheim, deretter båt over Gjendevannet til turens startpunkt Memurubu. Den første etappen gikk bratt opp fra Memurubu, og selv om vi kanskje skulle ønske vi hadde kommet lengre enn en fjerdedel av turen da denne etappen var over, var vi ved godt mot og klare for å ta fatt på resten av turen. Herfra gikk turen videre i variert terreng i noen timer, før vi endelig stod ved foten av selve eggen.
Selve eggen så både bratt og lang ut! Men det som fikk oss alle over var de fantastiske gode relasjonene som ble styrket under turen før den utprøvende klatringen startet. Man opplevde trygghet og tillitt til tross for frykt for å falle utfor, fordi man jobbet så godt side om side. For noen var denne klatreturen en slags terapi der man gav slipp på alt annet og kun fokuserte på én konkret oppgave, nemlig å komme seg til topps. Det skulle ikke så veldig mye til for å gjøre feil og eventuelt falle utfor, så mestringsopplevelsen var enorm da man kom seg til toppen og kunne gjennomføre resten av turen sammen i god behold. Og det er jo nettopp dette som er Fontenehusmodellen, det at man står sammen.
Det høyeste punktet på denne turen befinner seg etter selve eggen og er en varde på 1743 moh. Fra dette punktet var det enighet om at stien videre tilbake til Bessheim var noe langdryg, men den flotte naturen gjorde likevel turen overkommelig. Det å se de vakre fjellene dekket med litt snø, med fjellsola over det hele var som medisin for de fleste av oss. Det er virkelig en stor forskjell på det å gå på tur på asfalt rundt byen, og det å gå å fjellet med spektakulære utsikter, fine bekker, flott vann også videre. Tur på fjellet er som medisin for psykisk helse. Den vakre naturen gjør at glemmer fort hvor tungt det egentlig er å gå en slik lang tur på minst 7-8 timer.
Etter drøye 7 timer nådde første pulje hotellet, dog etter å ha tatt en liten feil avstikker som endte med noen kilometer langs bilveien den siste biten.
Pulje nummer to nådde frem ca kl 18:30, drøye åtte timer etter turens start.
Den heltemodige pulje nummer tre kom, etter gode pauser og litt ekstra hygge på fjelltoppen, endeliiiig tilbake til Bessheim nærmere 22:30 på kvelden. De ankom vandrende, smilende og til applaus fra resten av gjengen som ventet i spenning.
Her møtte vi også de som hadde tatt det helt riktige valget akkurat denne dagen om å stå over turen over selve Besseggen, men som gjennomførte tur på over en mil som de hadde sett seg ut som sitt turmål for denne dagen. Helt strålende innsats.
Vi er evig takknemlig for denne uforglemmelig turen! Det er et minne for livet.
Noe man sitter igjen med etter denne helgen er at turen ble et sterkt fysisk bevis på hvordan Fontenehusmentaliteten skaper et fellesskap, støtte og trygghet. Her skapes det rom for at alle har sine behov. Og den støtten og varmen som kommer så tydelig frem når vi her stod midt oppe i en skikkelig krevende øvelse, er den samme støtten og varmen vi finner igjen i hverdagslivet på Fontenehuset på Tøyen.