Fontenehusets Påskekrim 2025

Påskeegg (NB: ikke det som forsvinner i historien, men et annet som får være helt i fred mens den smiler mot sommersola)

Det forsvunnede påskeegget 

 
Det var det omvendte av en mørk og stormfull natt da alt begynte. Kanskje nettopp derfor føltes tyveriet så brått og uventet, som om det skulle vært en orkan midt i Oslo sentrum eller en flodbølge som skyllet over Sahara, det føltes helt feil og likevel hendte det. Men ikke med en gang. I dagens spede begynnelse fantes aprillyset og en og annen hvitveis i grøfta og en vårvarme som fortalte eventyr om alle mulighetene som fantes om man bare lette godt nok. Det var en riktig strålende morgen og den føltes riktig for en koselig mandag i påskeferien der man kunne dra til Fontenehuset og ha det veldig trivelig. 

Akima dro til Fontenehuset i ly av morgengry. Lyset rundt henne fikk henne til å tenke på det øyeblikket i sangen After the rain fra musikalen Standing by the Sky's Edge der det oppriktig føles som skylaget dras til side som om det var et sceneteppe og sollyset som en scene full av sang og dans som åpenbarte seg. Det var så fint, alt føltes som om det var i balanse og senere ville hun tenke at hun kanskje burde vært forberedt på at alt ville snu og at ting var for fint til at det ville vare, men på vei til Fontenehuset den dagen var hun bare ro og et fredfullt smil over våren og sola og en og annen gatelykt man kunne glede seg over underveis. Akima hadde helt fri denne mandagen, noe som på ingen måte var selvfølgelig, men som hun absolutt satte pris på. Friheten føltes som å puste ut eller som å vinne akkurat nok på et Flax-lodd til å bytte det inn i et nytt. Og hun prøvde å nyte friheten skikkelig mens hun entret et påskepyntet Fontenehuset med kyllingfigurer og påskeharefigurer overalt. Der inne ble hun møtt med et smil fra Alva som i all hovedsak satt i resepsjonen og hun ble også møtt av noe annet viktig. Et kjempesvært påskeegg som hun visste at var fylt til randen av Flax-lodd og smågodt. Akima visste det ikke, men dette påskeegget ville være kjernen i et kommende mysterium. Det var dette alt snart ville handle om. 

Enn så lenge var det et påskeegg, men også en premie, for Fontenehuset arrangerte en konkurranse denne påskeuka, en der man ble oppfordret til å ha på noe gult hver av de tre dagene i påskeuka huset var åpent og så ble alt gult tilbehør og alle gule klær notert før det etter en påskeeggjakt kl. 13 på onsdagen skulle være en som ble kåret til husets påskestjerne fordi de hadde hatt på den fineste gule tingen og denne personen vant det ekstra store påskeegget. Akima selv hadde på en sennepsgul genser som hun følte fikk øynene hennes til å stråle litt ekstra og tittet bort på det store påskeegget med sultent blikk. Hun håpet virkelig at hun vant det og av og til var håp nok i massevis. Det hun ikke enda visste var at ingen ville ha muligheten til å vinne det siden det snart ville bli stjålet. Og da ville alt kulminere i et skikkelig påskeeggmysterium. 

Frem til tyveriet var mandagen finfin og koselig i like stor grad som den var trivelig og behagelig. Man kunne vaske og gjøre alt pent og ryddig, internett fantes, gode samtaler med og dagens sudoku i avisa. Med alt man kunne fylle dagen med på Fontenehuset var det ikke nødvendigvis slik at man fikk det med seg om noen lagde den bevegelsen med hendene som like ofte gjøres av onde superskurker som fluer eller om noen tilsynelatende leste, men egentlig pønsket ut utspekulerte planer, men det var nok noe sånt som skjedde. Og snart ble det lunsj der de aller fleste var i andre etasje mens noen så sitt snitt til å gjøre tyveri av påskeegget. Etter lunsj var det Alva som først oppdaget det skjebnesvangre tyveriet som omrokerte på alle Akimas planer for dagen. For nå skulle hun ikke lenger bare kose seg, men hun skulle løse et mysterium. Trøsten var dog at hun syns også det var skikkelig kos. 

* 

Akima fikk snart nok en oversikt over medlemmer som hadde vært innom Fontenehuset den dagen og fant snart ut at det var fire medlemmer som hadde vært på huset, men ikke spist lunsj, noe som gjorde dem til mistenkte. En av disse fire hadde kanskje drevet med tyveri av et kjempesvært påskeegg i lunsjpausen for alt hun visste og nå skulle hun finne ut hvem. 

Den første praten var med Bertram Baugenfil, en høy og tynn mann med bart som ofte kledde seg i grønt og som alltid hadde minnet Akima om Luigi fra Super Mario-spillene. Hun hadde lenge hatt litt lyst til å spørre ham om han hadde reddet noen fra spøkelser med en særlig fancy støvsuger eller om han kunne hoppe litt ekstra langt og høyt. Dette var imidlertid ikke anledningen til å spørre tv-spillrelaterte spørsmål. I stedet var alle spørsmål relatert til det mystifistiske mysteriet som hun var parat til å finne ut av. Bertram satte seg i stolen overfor hennes på kontoret Akima hadde fått låne for anledningen og hun merket seg alskens små detaljer før hun begynte utspørringen. Han satt med strak rygg og med begge bein godt plassert i bakken og det var noe kontrollert over ham, men han ble dels forrådt av et lite snev av nervøsitet i blikket.  

"Jeg vil først understreke at dette er et trygt rom, jeg ville bare prate litt med deg etter dagens bedrøvelige tyveri," sa Akima og sendte ham et blikk som hun håpet var litt blikkenes svar på valium. Det virket som det hjalp litt. 

"Som du nok har fått med deg så har det i dag skjedd et tyveri av det storslagne påskeegget og da er det et par jeg bare vil prate litt med i håp om å finne ut av hvem som sto bak," forklarte Akima. 

"Jeg vet, tyveriet var en virkelig opprørende affære," sa Bertram og sukket tungt. Det var et nærmest demonstrativt tungt sukk og Akima fikk følelsen av at man kunne ha vunnet et par vektløftningspriser for å løfte sukket.  

"Hvor var du i lunsjpausen, ifølge mine opplysninger så var du på huset, men du spiste ikke lunsj?" spurte Akima. 

"Jeg hadde ikke lyst på suppe, så jeg var på en kafe i nærheten og spiste en croissant," sa Bertram.  

"Jeg skjønner," sa Akima. 

"Hadde du lyst på påskeegget?" spurte hun, før hun merket seg den interessante detaljen med at det ikke så ut som Bertram hadde på noe gult. 

"Ikke egentlig, jeg vinner aldri på Flax-lodd uansett og jeg er ikke spesielt glad i godteri," sa Bertram.  

"Den er grei," sa Akima og overså den lille stemmen inni hodet hennes som ville protestere fordi hun på sin side elsket godteri og i tillegg hadde et like stort håp hver gang hun skrapte et skrapelodd. Det føltes helt absurd at man kunne være såpass uinteressert i begge deler.  

"Har du noen teorier om hvem som sto bak tyveriet?" spurte hun så. 

"Egentlig ikke, men jeg håper tyven føler en viss skam for det er virkelig ufyselig oppførsel å drive med tyveri altså," sa Bertram. 

"Det var ikke særlig hyggelig," sa Akima istemmende. 

Like etter var utspørringen ferdig og Akima følte at Bertram strengt talt virket ganske uskyldig. Samtidig kunne det hende han prøvde å fremstå uskyldig med å si at han ikke likte smågodt og med å virke såpass indignert over tyveriet. Akima ville ikke avfeie ham totalt som tyvkandidat med en gang. 

* 

Den neste praten var med Livia Lykke, som med sitt fyldige skulderlange blonde hår strengt talt ikke hadde trengt å ha på noe gult, men hadde på noen stilige gule slengbukser likevel. Livia hadde et stort smil og en veldig varm energi som Akima kunne kjenne også nå. Livia satte seg ned med det ene beinet over det andre og utbrøt med en gang hvor kjipt det var at all påskekosen måtte avbrytes av tyveri. 

"Sånn altså, det føles liksom helt feil at noen måtte stjele tyveriet, ikke minst når jeg faktisk hadde store planer om å vinne det," la Livia til og pekte mot den knallgule buksa. 

"Så du hadde lyst på påskeegget selv?" spurte Akima. 

"Veldig og det er så gøy at det var konkurranse, for sånt er så moro," sa Livia. 

"Hvor var du i lunsjen?" spurte Akima. 

"Jeg lekte meg i Canva og det ble så fint, det er så kult å føle  seg som et geni," sa Livia med et bredt glis. Akima merket seg at Livia gestikulerte veldig mye med hendene. Det var i det hele tatt noe med hele Livias energi som nesten burde vært slitsomt fordi hun var som en ristet brusflaske, men i stedet ble det sjarmerende, kanskje fordi det så åpenbart også var så genuint.  

"Har du noen teorier om hvem som sto bak tyveriet?" spurte Akima. 

"Jeg har helt på ekte og ordentlig ingen peiling, men det må ha vært noen som ikke har kost nok med katter opp igjennom. Det er litt derfor vi burde hatt huskatt, den kunne hett Milo," sa Livia. 

Snart nok var utspørringen av Livia over og det mest mistenkelige med henne var hvor uskyldig hun virket, for det fortonet seg strengt talt som en umulighet at Livia kunne stå bak. Det eneste motivet var vel at hun hadde såpass lyst på påskeegget, men der igjen virket det også som om hun aller mest jo ønsket å vinne det, ikke å erverve det via tyveri. Akima anså Livia likevel som en mulig kandidat før hun intervjuet den tredje mistenkte. 

* 

Den tredje mistenkte var Eva Elvenhøy, som var da Akima innså at alle fire mistenkte hadde fornavn og etternavn som startet på samme bokstav, noe som var nødt til å være en tilfeldighet. Eva var visstnok adoptert fra Kina og var kjennetegnet av langt svart hår og et litt sjenert smil med lukket munn. Det var noe litt mystisk ved Eva, noe stille og ettertenksomt som ofte ga Akima følelsen av at hun egentlig var skikkelig klok og visste det meste.  

"Takk for at du kunne ta en samtale," sa Akima. Eva svarte med et lite nikk før hun fortsatte å se ned i bakken. Hun virket litt nervøs, men med Eva var det ikke godt å si om hun var det eller ikke siden hun hadde den samme viben nesten alltid.  

"Hadde du lyst på påskeegget?" spurte Akima. 

Eva tenkte seg om før hun mumlet noe. Da Akima spurte hva hun hadde sagt så sa Eva litt høyere "litt". 

Agent merket seg den søte gule blomsten i Evas hår. Det at det var noe litt diskret føltes på sett og vis passende for Eva.  

"Hvor var du i lunsjen, for du var her, men du spiste ikke suppe? sa Akima. 

"Jeg var nede, jeg hadde med egen lunsj og det er mer stille nede," sa Eva. Det var noe av det meste Akima hadde hørt henne si, noe som fortalte Akima at denne saken betydde noe for Eva. Kanskje mer enn hun selv hadde innsett. 

"Har du noen ide om hvem som sto bak tyveriet?" spurte Akima. 

"Livia hadde veldig lyst på påskeegget," sa Eva etter en kort tenkepause. 

Akima fikk ikke noe mer ut av samtalen, men da Eva gikk merket Akima seg at Eva hadde en veldig stor sekk, som det kunne vært plass til påskeegget i. Utover det kunne hun vært lur nok til å få til et tyveri og hun var også den ene så langt som selv hadde noen mistenkte. Dette til tross så virket heller ikke Eva veldig skyldig og Akima var veldig usikker.  

* 

Den siste samtalen var med Magnus Magripp, som hadde  rødt hår, fregner og et litt skøyeraktig blikk, i tillegg til at han også hadde en ganske stor sekk. Magnus satte seg godt til rette i stolen foran Akima og sa "heisann" med et smil. 

I likhet med Bertram hadde han ikke på noe gult, noe Akima merket seg som en interessant detalj. 

Akima sa heisann tilbake, før hun takket for tiden. 

"Bare hyggelig," sa Magnus. Akima merket seg at han virket veldig blid, men hun kunne skimte en viss nervøs energi likevel. Samtidig kunne det handle om settingen selvsagt. 

"Hadde du lyst på påskeegget?" spurte Akima. 

"Jo ja, men jeg kler gult såpass dårlig at jeg uansett ikke ville hatt en sjans, så jeg har ikke en gang prøvd," sa Magnus. 

"Jammen da så," sa Akima. 

"Hvor var du i lunsjen?" spurte Akima deretter. 

Magnus måtte tenke seg litt om før han svarte. 

"Jeg har litt dårlig hukommelse noen ganger, men jo ja, jeg tror jeg var på dataen og spilte litt kabal," sa Magnus. 

"Har du noen teorier om hvem som stjal påskeegget?" spurte Akima så.  

"Vel, Livia var jo også her nede og jeg vet at hun hadde lyst på påskeegget, men hun virker jo ikke som tyvtypen menneske heller," sa Magnus.  

"Jeg skjønner," sa Akima interessert. 

"Uansett håper jeg vi finner ut av tyveriet, for det var jo veldig dumt," sa Magnus. 

"Jeg håper jeg finner ut av det jeg og," sa Akima. 

Men etter samtalen med Magnus følte hun seg fortsatt usikker på hvem som sto bak tyveriet. Hun syns ingen virket veldig skyldige. I tilfellet Magnus så virket han for hyggelig til  å være en tyv, men han hadde også vært litt nervøs og han hadde hatt en ganske stor sekk. Samtidig så trengte ikke det å bety at man nødvendigvis var noen tyv. 

* 

Etter hvert slo det likevel Akima at hun hadde en klar mistanke om hvem som sto bak likevel. Og det har kanskje du og, kjære leser.  

*** 

Påskekrim er skrevet av Karoline 

Føl deg fri til å dele teorier på mail til karo_reader@hotmail.com og i slutten av påsken kan du få mail med løsningen og hvem som tok påskeegget. Hvis du for øvrig ønsker deg enda mer karolinsk påskekrim i livet ditt er det å finne på https://akimamontgomery.blogspot.com/ der det i løpet av fredag kveld vil dukke opp en mye, mye lengre påskekrim kalt Sudokuklubbens Årskonferanse og pokalen som forsvant underveis. Uansett ønsker jeg deg en strålende fin påske, kjære leser 😃