Å bruke egen erfaring til nytte
Hvordan var opplevelsen min på Erfaringsskolen?
Det var mye spenning i klasserommet på første dagen. Jeg hadde ikke sittet i et klasserom som student i flere år. Nå må jeg gjøre det i tre bulker av 5 timer, 3 ganger i uken. Vi hadde en runde i rommet og introduserte oss, tok en liten tur ute for å bli mer kjent med hverandre. Jeg innså at læreren ville at vi skulle huske hvor viktig det var å kommunisere på en grei måte. En oppgave var at vi skulle snakke 10 minutter til en partner uten at den andre sa noe.
Alle vi 15, hadde våre egne erfaringer; noen med rusavhengighet, noen med psykiske lidelser og noen med begge. Vi ble godt kjent med hverandre, snart følte at vi var et team. At vi støttet hverandre. Vi hadde mye som gikk på teori (hvor vi hadde pensumbok). Og vi satte søkelys på recovery begrepet og trauma. Læreren var flink til å bringe inn fagfolk og erfaringskonsulenter til å snakke til oss. Jeg lærte mye fra disse foredraget.
Vi vekslet mellom tid i klasserommet og i praksis. Jeg begynte å jobbe på P22, en stabiliserings behandlingssted for folk med rus og alkohol problemer. Stedet har et kristelig fundament, og jeg ble veldig godt tatt imot. Men, jeg var også engstelig i begynnelsen. Hva hvis jeg sier noe galt?
Det tok noen uker før jeg følte meg komfortabel. Jeg begynte å slappe av og tenkte: Det er ikke bare hvordan beboerne kan påvirke meg, men det motsatte. Hvordan kan jeg lytte til dem på en bra måte? Og det ble bra. Jeg ledet både en samtalegruppe og en skrivegruppe som beboerne fant til nytte. Jeg var i stua og snakket til folk. En beboer sa at det var godt å ha meg med på P22. Jeg gikk turer med folk, lagde mat og bidro til å drive stedet.
Tilbake på klasserommet. Eksamen, som var at vi skulle holde en tale, nærmet seg. Siden jeg er amerikansk, så tenkte jeg at jeg kunne gi den på engelsk. Men etter hvert ombestemte jeg meg og gjorde det på norsk. Ingen snarveier her.
Jeg sov dårlig natten før min tale. Men, når det blir min tur, slapp nesten alt engstelighet tak. Jeg fortalte litt av min historie/bakgrunn, min erfaring fra P22, og litt om min depresjon og angst. Det var emosjonelt, men befriende. Alt i alt var min opplevelse av erfaringsskolen en positiv en. Jeg lærte mye om psykologi og de forskjellige hjelpeapparatene som finnes i Oslo. Men mest av alt, lærte jeg mye om meg selv.
Og på toppen av det hele bestod jeg kurset.